Beskrivelse
«Han mente det godt, selv om han ikke fikktil noen ting. I litteraturen blir det ikke noe merkbart tomrom etter ham.» Johan Borgens sedvanlige ironi er tydelig i nekrologen han skrev om seg selv. Men fikk han rett? På 1940-, 1950- og 1960-tallet var han overalt. I aviser, tidsskrifter og på radio. I politikken, på teatret og i bokhandelen. Ustanselig kommenterte han verden og jeg-et. Hvem leser Borgen i dag?
